Truet relikt laks - om menneskelig påvirkning
Namsblanken er en relikt laks som bare lever i øvre deler av elva Namsen i Trøndelag. Det er nå få namsblank igjen. I denne oppgaven skal du ved hjelp av en tekst, en saks og to A4 ark forstå hvorfor.
Kompetansemål for 7. trinn, Naturfag
- reflekter over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer.
- gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet.
- utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen.
For hvert klipp vi gjør i arket blir namsblankens leveområde mindre.
Dette må du vite først
Namsblanken er en relikt laks. Relikt laks er uhyre sjelden. Ordet relikt betyr «noe som er blitt igjen».
Namsblanken finner du bare i øvre deler av elva Namsen i Trøndelag. Her lever den hele livet. I motsetning til andre lakser drar den aldri til havet. Namsblanken trives best i raskt rennende vann.
Namsblanken har levd isolert i Namsen i omtrent 9500 år. Det var landhevingen etter den siste istiden som isolerte namsblanken. Da ble det dannet noen store fosser. Laksen som holdt til over fossene, fortsatte livet der og ble til namsblanken. Laksen nedenfor fossene fortsatte livet der, med vandringer til havet. Namsblanken stammer fra atlantisk laks.
Inntil for bare 60 år siden fantes det mye namsblank. Nå er det lite igjen, og den kan forsvinne for oss. Her skal du få vite hva som skjedde.
Oppgave
Finn fram en saks og et A4 ark. Les teksten under og klipp i vei.
Arket er namsblankens leveområde slik det var før vi mennesker begynte å endre det. I 9500 år hadde namsblanken hele arket som leveområde.
Vi går 70 år tilbake i tid og ser på hva som har skjedd frem til vår tid.
Vi trengte elektrisitet. Mye av vannet i øvre deler av elva ble ledet en annen vei, og gjennom flere vannkraftverk. I de områdene der kraftverkene tok vann fra elva, ble elva smalere. Det gjorde at leveområdene til namsblanken ble mindre. Samtidig ble farten på vannet der lavere. Klipp bort to strimler (1 cm) på hver langside av arket.
Folk syntes det var synd at elva ble så smal, og ville ha den like bred som før. For å få til det bygde de fire terskler i elva. Tersklene bremset vannet, og elva ble bredere (se bildet under). Resultatet ble at farten på vannet ble enda lavere. Klipp ut fire likesidede trekanter (sidene skal være ca. 3 cm) av arket.
Vi trengte mer elektrisitet, og fant ut at det var mer energi å hente fra elva. Derfor ble det bygd fire nye kraftverk. På oversiden av disse kraftverkene ble vannet nesten som i rolige innsjøer. Klipp ut fire mindre kvadrater (sidene skal være ca. 2 cm) av arket.
Noen syntes det hadde vært fint å hjelpe den sjøvandrende laksen opp de store fossene. Det ble derfor bygd fisketrapper. Namsblanken og den sjøvandrende laksen er samme art og kan få barn sammen. Det ble konkurranse om både skjulesteder og mat. Klipp bort en trekant (sidene skal være 2 cm).
Noen fisketurister var på fisketur langt opp i elva. Selv om det er forbudt, fisket de med levende agn. Som agn brukte de ørekyt. Det er en fremmed fiskeart i elva, og den kan føre med seg sykdommer. Ørekyten rømte eller ble sluppet ut, og den spredte seg fort nedover elva. Den konkurrerte med namsblanken om både skjulesteder og mat. Klipp bort et hjørne av arket.
Nå kan du studere arket. Dette er det som er igjen av namsblankens leveområde etter alt vi har gjort med vassdraget i løpet av de siste 70 årene. Bitene som er klippet bort, er leveområder som nå er blitt ubrukelige for namsblanken.
Hva synes du vi skal gjøre videre?
Går det an å reparere noen områder ved å lime på noen biter igjen?
Vannkraftverk
I et vannkraftverk blir energien i rennende vann omdannet til elektrisk kraft. Det rennende vannet setter fart på et vannhjul som kalles turbin. Omdanningen skjer i en maskin som heter generator, og som er koblet til turbinen.
Terskel
En terskel er en lav demning som demmer opp et stykke av elva. Over terskelen blir elva bredere, men farten på vannet blir lavere.
Fisketrapp
Ei fisketrapp er en kunstig oppgangsvei for fisk. Hvert trinn i trappa er fylt med vann. Slik klarer fisk å komme seg forbi et stengsel i elva, for eksempel en høy foss.
Til læreren
Denne oppgaven er et konkret eksempel på hvordan menneskelig aktivitet kan føre til reduserte leveområder for mange dyr. Oppgaven berører også temaer som kraftproduksjon og landheving.
Sett først av tid til å gjennomgå teksten og klippingen. Hver elev kan gjøre dette selv, men det fungerer også greit å gjøre dette sammen. Arket og saksa sendes rundt, slik at flere får klippe.
Når arket er ferdigklippet, kan dere reflektere og diskutere i klassen:
Hva synes dere bør skje videre?
- Er det mulig å reparere noe (kan vi lime på noen biter igjen)?
- Kan vi fortsette «klippingen» (for eksempel ved å bygge flere kraftverk)?
For å teste leseforståelsen kan du bruke disse spørsmålene:
- Hvorfor ble det færre namsblanker når elva ble smalere? Leveområdene ble dårligere. Det ble ikke skjulesteder og mat nok for like mange.
- Hvorfor kan vi si at leveområdet til namsblanken ble mindre når tersklene ble bygd og elva ble bredere? Namsblanken liker raskt rennende vann.
- Hvorfor kan vi si at leveområdet til namsblanken ble mindre når den sjøvandrende laksen kom dit namsblanken var? Det ble konkurranse om mat og plass.
- Hvorfor er det skadelig at det innføres en ny art i et naturmiljø? Sykdommer, konkurranse om mat og plass.
Elevhefte
Nasjonalt villakssenter jobber for en sterkere villaks og vil slå et slag for bekken som pedagogisk ressurs. Ta med erfaringer fra klasserommet og sett dem i sammenheng med erfaringer ute. Mange skoler i Norge har en nærbekk. Selv i våre største byer finnes det bekker som kan besøkes. Kontakt oss for bistand, tips og faglig påfyll.
Elevheftet «Hvem bor i elva di?» kan være til hjelp både i forarbeid og etterarbeid.