Les og lær om istiden og relikt laks
To helt unike laksetyper i Norge gjør ikke som de andre villaksene. Mens de andre reiser til havet for å spise seg store, holder disse seg hjemme - hele livet. Les teksten under og forstå hvorfor det er blitt slik.
Kompetansemål for 7. trinn, Naturfag
- gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk.
- gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet.
- gjøre rede for hvordan det geologiske kretsløpet, platetektonikk og ytre krefter er med på å forme og endre ulike landskap.
Under den siste istiden var store deler av Europa dekket av is.
Istid, landheving og villaks
Det har vært flere istider. Den siste var i en periode for 110 000 - 10 000 år siden. Da var store deler av Europa dekket av is. Slik kan vi begynne historien om villaksen i Norge.
Landet steg
På det meste var isen opptil tre kilometer tykk. Da isen smeltet, dannet det seg elver. Villaks i havet fant fort frem til disse elvene og tok dem i bruk. Da den tunge isen forvant, begynte landet å heve seg. Noen steder hevet landet seg ekstra mye. I elvene dannet det seg da små og store fosser. Noen av fossene ble for høye for selv den sprekeste villaks. Villaksen måtte derfor finne seg gyteplasser nedenfor de store fossene.
Over fire store fosser skjer det noe rart
Siden det ikke lenger kom laks tilbake til områdene over de store fossene, døde villaksen ut her. Men over fire store fosser i Norge skjedde det noe rart. Selv om det ikke kom ny villaks tilbake fra havet, var det fortsatt villaks her. Her kunne både hunnlaksen og hannlaksen som var igjen, bli kjønnsmodne uten å dra til havet. Dermed fortsatte gytingen, og villaksen levde videre over de fire store fossene.
Isolert laks
Over de store fossene levde de isolert fra den sjøvandrende laksen. Laksebestander som lever slik, er svært sjeldne. Siden de ble igjen i villaksens gamle områder, kaller vi dem for relikte laksebestander. Ordet relikt betyr «noe som blir igjen».
Liten villaks
Relikt laks tilhører samme art som den sjøvandrende laksen. Siden relikt laks ikke drar til havet, må den klare seg med den maten som finnes i elva. Den blir derfor ikke særlig stor. På bildet ser du en voksen, relikt laks.
Foto: Hans Mack Berger
Spørsmål
To av de fire relikte laksene har vi dessverre utryddet. Nå er det bare to igjen. Søk på nettet og finn ut hva de heter.
Hvor i Norge finner vi dem?
Finn ut hvordan det står til med dem og om det er noe som truer dem.
Forklar hvorfor du er enig eller uenig i dette utsagnet: “Siden de ikke blir særlig store, er de ikke spesielt viktige å ta vare på”. Diskuter dette i klassen.
Til læreren
For å forstå historien bør man ha gjennomgått villaksens livssyklus. Villaksen drar fra elva til havet for å spise seg stor, og vender tilbake til elva for å gyte. I Norge har vi to relikte laksebestander: namsblanken og byglandsbleka. Disse lever bare i ferskvann og vandrer ikke til havet.
For å forklare landhevingen kan du bruke en bit skumgummi som du klemmer sammen. Etter hvert som trykket letter, vil den utvide seg. Skjær profiler i skumgummibiten, slik at noen topper vil komme til syne når trykket letter.
Oppgaven «Truet relikt laks – om menneskelig påvirkning» kan være en fin gjennomgang før dere begynner å diskutere utsagnet i oppgaven.
Elevhefte
Nasjonalt villakssenter jobber for en sterkere villaks og vil slå et slag for bekken som pedagogisk ressurs. Ta med erfaringer fra klasserommet og sett dem i sammenheng med erfaringer ute. Mange skoler i Norge har en nærbekk. Selv i våre største byer finnes det bekker som kan besøkes. Kontakt oss for bistand, tips og faglig påfyll.
Elevheftet «Hvem bor i elva di?» kan være til hjelp både i forarbeid og etterarbeid.