Januar

Mat å finne i vinterelva

Er det egentlig noe mat å finne for lakseungene om vinteren? Den kalde elva kan virke helt livløs, men også i januar finner lakseungene mat. På bunnen – mellom og oppå steiner, i elvegrusen og nedgravd i slammet – lever bunndyrene om vinteren. På grunn av den lave vanntemperaturen er de mer eller mindre i dvale. Mange flygeinsekter tilbringer larvestadiet i elva. Mens voksenlivet på vingene kan vare i noen få hektiske uker, kan larvestadiet i elva vare i to–tre år. Det betyr at lakseungene har mat hele året. De største lakseungene spiser mye larver av vårfluer, steinfluer og døgnfluer. For de minste er fjærmygglarver viktig mat.

Etter cirka 100 år med kraftutbygging er nå en tredjedel av laksevassdragene våre påvirket av vassdragsreguleringer. Reguleringer kan medføre endringer i islegging, temperatur, vannføring og vannkvalitet. Dette påvirker livet i elva og kan ha negative konsekvenser både for laks og bunndyr. For eksempel kan regulering gjøre elva varmere om vinteren, når varmere vann tappes fra bunnen av magasinene. Da kan lakserogna utvikle seg raskere enn normalt, slik at klekkingen skjer for tidlig. Dermed kan lakseyngelen komme opp av grusen på et uheldig tidspunkt med tanke på flom, temperatur eller forekomst av bunndyr.

Ei islagt elv er det beste for lakseungene. Isen fungerer som et beskyttende lokk som gir stabile forhold, mindre innsyn og mindre stress. Under slike forhold vil gjerne halvparten eller mer av yngelen som har overlevd den første sommeren, også overleve vinteren.