Sjørøya er en tøffing
Den ferskvannsfisken som tåler kaldest vann, er røya. Ingen ferskvannsfisk lever lenger nord! I arktiske strøk, som Nord-Grønland og Svalbard, finnes det bare røye. Noen røyer lever deler av livet i havet.
Røya er en ferskvannsfisk. Det er fordi den gyter i ferskvann. Noen røyer lever hele livet i ferskvann, men noen drar til havet. De kaller vi for sjørøye. Sjørøya finner vi rundt hele Polhavet på den nordlige halvkule.
Røya var her først
Røye var sannsynligvis den første ferskvannsfisken som vandret til Norge da isen begynte å smelte. Det er mer enn 12 000 år siden. Vi tror at røya kom fra vest via havet, og at den deretter svømte opp i elvene og innsjøene våre. Deretter kom nok røya også svømmende gjennom en stor innsjø i øst. Den var demt opp av isbreer for 8000–9000 år siden og kalles Ancylussjøen.
Sjørøye og stasjonær røye
I Norge skiller vi ofte mellom sjørøye og stasjonær røye. De tilhører samme art, men navnene forteller oss hvordan de lever. Fra Nordfolda, som ligger nord i Trøndelag, og nordover finnes det omtrent 100 vassdrag der røye vandrer ut i havet. Disse røyene kaller vi sjørøye. De som ikke vil eller kan vandre ut, kaller vi stasjonær røye. Andre kallenavn på stasjonær røye er ferskvannsrøye eller innlandsrøye.
Røya kan få heteslag
Røya er vår nest vanligste ferskvannsfisk. (Ørreten er vanligst.) Aller best trives den i kaldt vann med mye oksygen. I sør finner vi den derfor ofte i dype innsjøer der vannet langt nede er kaldt hele sommeren. I nord er det kaldere. Her lever derfor flere av røyene hele livet i elva. Forskere har funnet ut at sjørøye kan dø av heteslag allerede når temperaturen i vannet er 15–16 grader. Røya kan finne mat og spise i stummende mørke og i temperaturer ned mot 0 grader. Det er en fordel i mørketiden langt nord. Vi kan med rette kalle røya for en «kald fisk»!