Rogn

Lakseegg (rogn) som klekkes. Foto: Arnt Mollan

Rogn er runde, oransje lakseegg på størrelse med en liten sukkerert. Det er hunnlaksen som legger eggene. Hannlaksen befrukter eggene med melke (spermier). Dette kalles for gyting. Laksen legger rogn om høsten. Rogna ligger nedgravd i elvegrusen hele vinteren. Om våren klekkes rogna.

Lakserogn er trillrunde og har en flott oransje farge. Til fiskeegg å være er de store – omtrent på størrelse med små sukkererter. Stor laks har større rogn enn mindre laks. En mellomstor hunnlaks legger omtrent 1450 egg for hver kilo hun veier.

Rogna legges i en gytegrop, som hunnlaksen graver. Hun bruker halen til å grave og gattfinnen til å måle riktig dybde. Den tøffeste hannlaksen er straks på plass og befrukter rogna når hunnen slipper ut eggene. Hunnlaksen dekker rogna raskt med et lag grus. Det er viktig at grusen er av riktig størrelse. Det må være nok hulrom, slik at oksygenrikt vann kan strømme inn til eggene. De største hunnlaksene graver de dypeste gytegropene, og de største hannlaksene befrukter flest egg.

Rognskallet er gjennomsiktig og mykt. Allerede i februar og mars er øynene til yngelen inne i rogna synlige. Da kaller vi rogna for øyerogn. Klekkingen skjer tidlig på våren. Rogn i elver sør i landet klekkes før rogn i nord.

Rogn er næringsrik mat. Rogn som blir tatt av strømmen og ikke havner nede i gytegrusen, blir fort mat for fugl og andre fisker. Insektlarver nede i grusen spiser noe rogn gjennom vinteren.

Lakserogn og rognebær

Vi bruker ofte ordet rogn i stedet for egg. Har du sett rognebær? De er oransje og trillrunde, og de ligner ganske mye på lakserogn. Har vi kalt opp lakseeggene etter bærene på rognetreet, eller er det omvendt? Hva tror du?

Høyt henger de og sure er de - rognebærene. Foto: Tone Løvold