Dette er et av Norges mest sjeldne dyr

Namsblanken - et av Norges sjeldneste dyr. Foto: Per Harald Olsen, NTNU

I den største elva i Trøndelag finnes det en isolert bestand av småvokst atlantisk laks som aldri drar til havs.

Atlantisk laks fødes i ei elv. Der lever den i noen få år som småfisk. Så drar den langt ut i havet for å spise og vokse seg stor. Når den blir stor og kjønnsmoden, kommer den tilbake til elva si for å gyte. Slik lever laksen i nesten alle de 1500 lakseelvene i Europa. Men ikke i Namsen, den største elva i Trøndelag. Her finnes det en isolert bestand av småvokst atlantisk laks som aldri drar til havs. Den heter namsblank og lever hele livet i rennende vann. Hvorfor er det slik?

Landheving etter istiden

Under siste istid var Norge dekket av et nesten tre kilometer tykt lag med is. Denne tunge isen presset landet mer enn 200 meter nedover. Mot slutten av istiden, for mer enn 10 000 år siden, svømte atlantisk laks inn fra havet og opp i elva. Siden landet da var presset ned, strakte Namsenfjorden seg minst 100 kilometer lenger inn i dalen enn i dag. Helt opp hit svømte gytelaks for å gyte.

I løpet av de neste par tusen årene hevet landet seg mye. Elva ble lengre, og fjorden ble kortere. Flere fosser ble dannet, og noen ble så høye at laksene ikke greide å hoppe oppover dem. Det førte til at laksene over fossen ble isolert.

Namsblanken er et mysterium

Mysteriet er at det fremdeles lever atlantisk laks over fossene. Alle andre lignende elvestrekninger i Europa ble tømt for laks da fossene ble for høye. Laksen vandret ut i havet for å vokse seg stor. Ingen vet sikkert hvorfor laksen i øvre deler av Namsen ikke gjorde det. Men forskere tror det var spesielt lave vanntemperaturer i Namsen like etter istiden. Lakseungene vokste derfor lite og ble ikke store nok til å vandre til havs. Kanskje kan det være forklaringen?

Utrydder vi namsblanken?

I 9500 år levde namsblanken uforstyrret i øvre deler av Namsen. Mye har forandret seg de siste 60 årene. Først brukte vi mye av vannet i øvre Namsen til kraftproduksjon. Da ble leveområdene mye mindre. Siden har vi sluppet ut giftig gruvevann og innført den fremmede og skadelige fiskearten ørekyt. Til stor sjøvandrende laks har vi bygd fisketrapper, og den har utryddet namsblanken på noen viktige leveområder. Nå er det planer om å bygge enda et kraftverk som vil skade namsblanken.

Forskere tror namsblanken kan forsvinne fra øvre deler av Namsen. Da er den tapt for alltid, for det er jo bare her den lever. Hva tror du vi kan gjøre for å hjelpe namsblanken?