Namsblanken og mennesket

Namsblanken er så liten at den har liten verdi som mat for folk. Sammenlignet med sjøvandrende atlantisk laks og oppdrettslaks har namsblanken ingen økonomisk verdi. Likevel har denne svært sjeldne lille laksen stor verdi.

Namsblanken og vi mennesker har levd sammen i Namdalen i om lag 9500 år.

I mer enn 9400 år gjorde vi ingen skade på den. Men i de siste tiårene har vi gjort store skadelige inngrep i namsblankens leveområder. Namsblanken er kritisk truet og forskere mener den vil dø ut om vi ikke gjør noe for å ta vare på den. Heldigvis har forskerne flere forslag til hva vi kan gjøre. Det enkleste og kanskje det viktigste er å stenge ei fisketrapp for sjøvandrende laks slik at de ikke svømmer inn i viktige leveområder for namsblanken.

Kart over Namsenvassdraget med navnt på sideelver. Leveområdene til namsblanken er merket med rødt. Sjøvandrende laks sine leveområder er merket med grønt. Kraftstasjoner, krafttuneller, kunstige terskler og den fremmede fiskens ørekyte utbredelse er merket av. Tegning Kari Sivertsen.

Namsblanken har stor verdi for forskere

Forskere sier at namsblankens spesielle historie gir dem unike muligheter til å forstå hvordan naturen fungerer.  Namsblanken har derfor stor nasjonal og internasjonal verneverdi. Namsblanken krever spesielle hensyn og et spesielt vern.

Fakta om navn

Små blank (vitenskapelig norsk navn).

Namsblank (mest bruk nå).

Blank (lokalt og mye brukt tidligere)

Loesetje (sørsamisk, brukt lokalt)

Salmo salar (Vitenskapelig navn på slekt og art, det samme som all atlantisk laks.)

Vi har i de siste tiårene gjort alvorlige skader på leveområdene til namsblanken

Giftig gruvevann

I 1952 startet driften i Skorovas gruber og surt metallholdig vann drepte all fisk i Grønndalselva fra gruva og ned til utløpet i Namsen. Sannsynligvis levde namsblank i deler av denne elva før gruvedriften startet.

Skadelige vannkraftutbygginger

De største skadelige endringene i leveområdet til namsblanken har skjedd i forbindelse med vannkraftutbygginger. Mye vann er tatt bort fra øvre deler av vassdraget og brukt til kraftproduksjon. En 70 km lange elvestrekning er berørt og den utgjør mesteparten av leveområdet til Namsblanken i hovedelva. I tillegg er to sideelver berørt.

Namsen som er ei stor og bred elv ble smal da mye av vannet ble tatt bort. Folk like ikke den smale elva med brede nakne strender. Det ble bygget kunstige terskler for å heve vannstanden. Små stilleflytende innsjøer blir dannet på oversida av tersklene. I dem trives ørreten og folk liker å fiske etter den der. Elva ser penere ut, men vannet her er stilleflytende. Det liker ikke namsblanken som trives best i sterk strøm.

Kunstig terskel i vannkraftpåvirket øvre deler av Namsen. Terskelen lager en liten innsjø med stilleflytende vann. Namsblanken trives ikke her. Foto Eva Thorstad.

Fremmed fiskeart

Ørekyte er en liten karpefisk som lever tett sammen og de kan blir veldig mange (som danner svært tallrike bestander). Ørekyte hører ikke til i Namsen. Folk flyttet den fra innsjøer i Sverige og satte den ut i en innsjø langt oppe i Namsen. Derfra har den spredt seg til store deler av leveområdet til namsblanken. Ørekyta trives best på stille eller sakteflytende vann, men kan spise opp noe av maten til namsblanken.

Utsetting av laksunger i namsblankens leveområder

Hvert år mellom 1950 til 1976 ble det satt ut mange tusen yngel av sjøvandrende laks i namsblankens leveområder ovenfor Aunfoss. De kan ha konkurrert med namsblanken om både mat og plass. I tillegg kan noen av de små hannene ha gytt sammen med namsblank. Forskerne har funnet ut at avkom etter   namsblank og sjøvandrende laks blir sjøvandrende.

Fisketrapp i Fiskumfoss slipper sjøvandrende laks opp i namsblankens leveområde

Den 300 meter lange fisketrappa i Nedre Fiskumfoss ble åpnet i 1976. Hensikten var å utvide oppvekstområdene for den sjøvandrende laksen. I et 14 km langt område over fossen har forskerne funnet mange lakseunger fra sjøvandrende laks. I samme område er antall namsblank svært redusert.

Hvordan kan vi redde namsblanken?

Forskere har foreslått menge ting vi kan gjøre for å ta vare på namsblanken. Vi slutte å skade leveområdene til namsblanken og vi må reparere ting vi har gjort galt.  Gjør vi ikke det mener forskere at namsblanken kommer til å dø ut.  

Bevare de gode leveområdene

Namsblank lever i flere sideelver til Namsen. Vi må ikke gjøre flere inngrep som kan skade namsblanken i de viktigste sideelvene.  

Flytte namsblank tilbake til Grønndalselva

Namsblank lever i dag i den nederste kilometeren av Grøndalselva. Sannsynlig vis levde den lengre opp før gruveforurensingene fra Skorovas utryddet fisken i elva. I dag er giftutslippene langt lavere og elva er igjen levelig for fisk. Det er aktuelt å flytte namsblank opp forbi fosser og tilbake til dens tidligere leveområder.

Flytte namsblank til nye leveområder

Flere sideelver hvor det ikke lever namsblank kan være gode leveområder. Det kan være aktuelt å flytte namsblank opp i flere av sideelvene.

Miljøbasert vannføring

Vannkraftverkene i Namsen skal få nye regler for driften sin. Sannsynligvis må de slippe mer vann ut i de øvre delene av Namsen og i ei viktig sideelv. Når og hvor mye er ikke bestemt. Forskere kan finne ut hvor mye mer vann namsblanken og andre dyr trenger for å trives bedre. De kaller det miljøbasert vannføring. Kraftverkene vil slippe ut minst mulig og bruke vannet til kraftproduksjon.

Rive ned eller forbedre kunstige terskler

Namsblanken trives best på elvestrekninger med høy vannhastighet. For å få tilbake slike elvestrekninger kan noen av de kunstige tersklene rives ned. Andre terskler kan forbedres for å lage korte stryk.

Fisketrappa i Fiskumfoss bør stenges

Forskere mener fisketrappa i Fiskumfoss bør stenges for sjøvanndrende laks. I løpet av noen år vil namsblanken ta tilbake viktige leveområder og de vil bli flere. Dette er den enkleste måten å hjelpe namsblanken på.

Levende genbank

Namsblank kan sikres i levende genbank. Vanligvis betyr det å holde hann og hunnfisk i kar med vann og gi dem mat der.  Sjøvandrende laks er holdt i slike anlegg i flere generasjoner og avkom er brukt i oppbygging av laksestammer. Flytting av namsblank til nye leveområder kan også sees på som levende genbanker hvor de lever under naturlige forhold.