Noen kommer - noen går

Mai er en travel tid for både store og små villakser i mange elver. De aller minste villaksene som nå lever i elva, er yngelen som for ikke så lenge siden kjempet seg ut av rogna. Etter at de har brukt opp næringen i plommesekken de hadde med seg da de ble klekket, må de få tak i mat selv. Det er et tøft liv, og den lille yngelen trenger gode skjulesteder. Rundt seg har de også yngel fra eldre årsklasser. De er fra ett til fire–fem år, avhengig av hvilken elv de er født i. Alle kjemper om mat og plass.

Mange av de voksne laksene som var med på gytingen høsten før, har overlevd vinteren uten å spise. Nå er de syltynne og gjør seg klare for en ny tur til havet. Disse kalles vinterstøinger. Noen har allerede dratt. I det rike matfatet i havet legger vinterstøingene fort på seg, og disse laksene kan bli skikkelig store.

De unge laksene har hatt en periode med store omveltninger, og både utseende og atferd har endret seg. Nå er de sølvblanke og lar strømmen føre seg nedover elva. Når dette skjer, kaller vi dem smolt. I grupper bestemmer de seg plutselig for å forlate fødeelva. På vandringen utover mot havet vil de helt sikkert møte voksen laks fra samme elv som er på vei hjem for å gyte. Mai oppsummerer nesten hele livssyklusen til villaksen.