Vassdrag
Laks, ørret og harr lever side om side i Tanavassdraget. Foto: Mikko Kytokorpi
Villaksen er en ferskvannsfisk. Det er fordi villaksen gyter i rennende ferskvann. Ferskvann byr på et svært variabelt miljø. Villaksen er en tøffing og kan leve mange steder i et vassdrag.
Villaksen lever de første årene i ei elv. Miljøet varierer mye både innenfor samme vassdrag og mellom ulike vassdrag. Vanntemperaturen kan variere fra 0 grader om vinteren til mer enn 20 grader om sommeren. Vannhastigheten varierer fra stille vann i innsjøer til buldrende fosser og stryk i elver. Vanndybden varierer fra grunt vann nær land til mange meters dybde. Bunnforholdene varierer fra mudder og fin sand til store kampesteiner og fast fjell. Oksygeninnholdet i vannet varierer mye gjennom året og mellom ulike deler av vassdraget, men er sjelden så lavt at villaksen kveles.
Lakseungene finner vi på grunt vann langs land i store elver, i strandsonen i innsjøer eller i små bekker. Det viktigste er at de finner steder å gjemme seg for fiskespisende dyr, og at de selv kan finne mat. De har kamuflasje som gjør det vanskelig for fiender å oppdage dem.
Beintøff konkurranse
Konkurransen mellom lakseungene om gode skjulesteder og mat er beintøff. De lakseungene som er best tilpasset forholdene i vassdraget, stikker av med de beste plassene. Det er de som vokser raskest og har minst sjanse for selv å bli spist.
Insektlarver er de viktigste næringsdyrene for lakseungene. I ferskvann er de små og gir ikke nok energi til at lakseungene kan vokse seg store. I havet er det mye mat, og det er ikke konkurranse mellom villaksene. Skal lakseungene bli store, må de derfor til havet. Når de er på lengde med en kulepenn, forlater de elva for å vandre til havet og bli store.
Den voksne laksen kommer etter ett til fem år tilbake til fødeelva si for å gi liv til nye generasjoner. Den gyter på rennende vann med nok oksygen til den store rogna. Hunnene graver gytegroper på steder der størrelsen på steinene i grusen er passe store.
Vi har ødelagt mye for villaksen
Vi har ødelagt for villaksen i mange vassdrag, blant annet gjennom vannkraftutbygging, fysiske inngrep, forurensning, innføring av sykdommer, fremmede parasitter og fiskearter og rømt oppdrettslaks. Stortinget har gitt villaksen særlig beskyttelse i 52 vassdrag. Disse kaller vi nasjonale laksevassdrag.
Øyerogn. Foto: Arnt Mollan
Plommesekkyngel. Foto: Arnt Mollan
Visste du at…
Vann består av molekyler satt sammen av to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Ferskvann er tyngst ved 4,2 grader og lettere når det er både varmere og kaldere. Lettest er vannet når det er frosset til is. Det er flaks. Det er enklere å gå på skøyter når isen flyter oppå vannet. Tenk om isen var tyngre enn vann og lå på bunnen. Hva da med fisken?
Parr
En lakseyngel med striper, eller det som ser ut som fingermerker, på sidene kalles for parr. Den kan leve i elva i ett til fem år før den endrer utseende og vandrer til havet. Når den vandrer til havet, er den blitt sølvblank og fin, har mistet fingermerkene og kalles for smolt.