Havet
Atlanterhavet er svært! Reisen fra Norge til Nord-Amerika er mer enn 4000 kilometer lang. Gjennomsnittsdypet er hele 4000 meter. For oss mennesker er havet dødelig salt, men ikke for villaksen. Den spiser seg stor der.
Villaks er på næringsvandring i havet i ett til fem år før de drar tilbake til elva der de ble født. De yngste er små, og de eldste veier mer enn 25 kilo. De største har stor munn og kan spise store byttedyr, for eksempel voksen sild. De mindre har liten munn og spiser mye fiskelarver av lodde og tobis. At det finnes mange byttedyr i havet, er viktig for laksen. Da kan både store og små villakser spise det som gir dem mest energi. Om vinteren er det færre byttedyr for villaksen i overflatelagene. Da kan laksen dykke flere hundre meter ned på jakt etter mat.
Villaks er god mat
En liten villaks i havet er et attraktivt bytte for mange. Mange fiskearter, seler, hvaler og fugler liker å spise villaks. Derfor gjelder det å vokse raskt og bli for stor til å bli spist. Stor villaks har ikke mange fiender, bortsett fra sel og hval.
Villaksen i havet har kamuflasje. Den lyse buken og de lyse sidene gjør laksen vanskelig å se nedenfra og opp mot den lyse vannoverflaten. Den mørke ryggen gjør det vanskelig for fiskespisende fugler å se villaksen når den svømmer over dypt og mørkt hav.
Varmest øverst og iskaldt nederst
Villaksen i havet opplever både vår, sommer, høst og vinter der ute. Lyset varierer mye gjennom året, særlig i nord. Temperaturen på overflatevannet er litt høyere om sommeren og i sørlige deler av Nord-Atlanteren. Golfstrømmen fra sør tar med noe av det varme vannet helt nord til Svalbard. Lengst i nord strømmer det iskaldt vann fra ishavet. Området der det varme vannet fra Golfstrømmen møter det kalde isvannet, kaller vi for polarfronten. Her finnes det ekstra mye mat for villaksen.
Nede i havdypet kan vannet være under 0 grader. Sjøvann er salt og fryser først ved –1,9 grader. Det er da tyngre enn varmere vann og synker ned i det mørke dypet.
De fleste laksene som drar til havet, kommer aldri tilbake. De aller fleste av de som overlever, gjør bare denne ene reisen. Noen klarer to, og noen få klarer tre.
En hunnlaks fra Etneelva på Vestlandet klarte flere. Ved å studere et fiskeskjell fra laksen, som de kalte Kaja, fant forskerne ut mye om livet til Kaja. Hun ble klekket en vårdag i 2008 og dro til havet for første gang en vårdag tre år senere. Kaja var ni år da hun døde. Da hadde hun vært på fem lange havreiser. Dette tror forskerne er verdensrekord..
Visste du at…
Sjøvann er giftig for oss. Drikker vi sjøvann, blir blodet vårt så salt at cellene våre tørker ut. Det fører til at vi sakte, men sikkert dør. I motsetning til oss greier villaksen å kvitte seg med saltet før blodet blir for salt.
Laks på vei hjem
Ute i det store havet har ikke laksen mye å orientere etter. Når den starter på hjemreisen, bruker den sitt indre kompass for å finne veien inn mot kysten. Den siste biten tror forskerne at laksen bruker luktesansen for å finne riktig elv.
Denne gjengen er nesten fremme. Du kan se at det ikke er så dypt der de svømmer. I tillegg kan du se tang, noe som viser at de fortsatt er i havet. Du kan også se noen lakselus på laksen. Når laksen kommer opp i elva, vil lakselusa dø og falle av. Lakselus tåler ikke ferskvann særlig lenge.