*Namsblanken drar aldri til havet. Foto: Per Harald Olsen, NTNU*

Det finnes alltid noen som må gjøre ting på en sin egen måte. Slik er det i laksens verden også. To laksestammer i Norge lever hele livet sitt i ferskvann.

Villaks starter livet i ei elv. Så svømmer den ut i det næringsrike havet og vokser seg stor der. Når den skal gyte, vender den tilbake til elva den ble født i. Dette er den normale livssyklusen til villaksen.

Men det finnes to laksestammer i Norge som lever veldig annerledes. Den ene er sørlending og kalles byglandsbleke. Den andre er trønder og kalles namsblank eller småblank. Ingen av dem drar til havet. I stedet lever de hele livet i ferskvann. Vi kaller dem for relikt laks, og de er veldig sjeldne. Relikt betyr «noe som er blitt igjen», og vi må helt tilbake til den siste istiden for å forklare hva relikt laks innebærer.

Istid, landheving og villaks

Det har vært flere istider. Den siste var i en periode fra 110 000 til 10 000 år siden. Da var store deler av Europa dekket av is. På det meste var isen opptil tre kilometer tykk. Da isen smeltet, dannet det seg elver. Laksen i havet fant fort frem til elvene våre og tok dem i bruk. Da den tunge isen forvant, begynte landet å heve seg. Noen steder hevet landet seg ekstra mye, og i elvene dannet det seg små og store fosser. Noen av fossene ble for høye for laksen, som derfor måtte nøye seg med gyteplasser nedenfor de store fossene.

Over fire store fosser skjedde det noe rart

Siden laksen ikke lenger kom tilbake for å gyte i områdene over de store fossene, døde den ut der. Men over fire store fosser i Norge skjedde det noe rart. Selv om det ikke kom ny laks tilbake fra havet, var det fortsatt laks der. Forholdene må derfor ha vært slik at både hunnlaksen og hannlaksen som var igjen, ble kjønnsmodne uten å dra til havet. Gytingen fortsatte, og laksen levde videre over de fire store fossene. På to av disse stedene lever det fortsatt laks: I Otravassdraget på Sørlandet lever byglandsbleka, og over Fiskumfoss i Namsenvassdraget i Trøndelag lever namsblanken eller småblanken.

Relikt laks

Både byglandsbleka og namsblanken har levd isolert fra den sjøvandrende laksen i omtrent 10 000 år. De får aldri spise næringsrik mat fra havet og blir derfor ikke så store. Siden de ble igjen i villaksens gamle områder, kaller vi dem for relikt laks. De er noe som har blitt igjen over fossene. Relikt laks er samme art som den anadrome laksen (sjøvandrende).

Laksen som aldri drar til havet

Det finnes alltid noen som må gjøre ting på en sin egen måte. Slik er det i laksens verden også. To laksestammer i Norge lever hele livet sitt i ferskvann.